Min fødsel

11 dager over termin ankom jeg og Sigve sykehuset med den store magen min. Vannet hadde ikke gått og jeg hadde ingen tegn til rier. På bakgrunn av dette ønsket fødselslegen å sette i gang fødselen så raskt som mulig. Jeg viste ikke hva jeg gikk til, men jeg viste at jeg ikke kom til å reise hjem uten en baby. Jeg fikk i første omgang satt inn en ballong fylt med saltvann i skjeden. Denne ballongen skulle forhåpentligvis gi meg en liten åpning. Åpningen ble nok ikke større, men ballongen gjorde at vannet gikk. Likevel skjedde det ikke noe mer på mange timer. Kvelden kom snikende og plutselig var det natt. Flere timer hadde gått uten at noe som helst hadde skjedd. Så med 2cm åpning gikk vi videre til steg 2 av igangsettingen: En vaginal pille. Pillen skulle få fortgang i det hele. For noen fungerer pillen godt, for andre fungerer den ikke i det hele tatt. Dette gjorde natten spennende. Kom jeg til å føde? Jeg og Sigve brettet ut feltsengen på det lille venterommet og ventet. Tiden gikk, men det skjedde ingenting. Vi så derfor en film og spiste litt godteri før vi sovnet. Klokken 03.45 våknet jeg brått av intense smerter. Jeg prøvde å gå til toalettet, men ble raskt stoppet av smertene i magen og ryggen. Jeg forstod raskt at det var rier, så jeg vekket Sigve og ringte på jordmoren. Med 5 rier på 10 minutter var fødselen virkelig i gang. Jeg hadde lange, intense rier med svært korte pauser fra starten av. Dette betydde av fødselen var nært forestående. Riene varte i ca. 2 timer før selve fødselen gikk i gang. Sekvensen med rier er ganske fjern for meg, men jeg husker små deler. Sigve masserte blant annet korsryggen min mens jeg lå på siden og pustet. Jeg husker at jeg gikk dypt inn i meg selv for å takle smerten. Som fødsler er kjent for: Dette er noe av det vondeste jeg har opplevd. Alt skjedde så fort, så vi fikk ikke tildelt noen fødestue da alle var opptatt. Jeg hadde derfor ingen tilgang på smertestillende heller. Jeg tryglet og ba om lystgass, badekar eller epidural, men jeg fikk det samme svaret hver gang. De hadde ingen mulighet til å gi meg smertestillende utenfor fødestuen. Så med kun en Paracet innenbords kom endelig pressriene etter 2 timer. Pressriene var faktisk en lettelse etter helvetet riene hadde medført seg. Det tok 25 minutter fra de første pressriene kom til Theodor var ute i denne verden. Til tross for intense rier, surr med fødestue og mangel på smertestillende gikk fødselen utrolig bra. Jeg hadde en fin opplevelse med mye energi og et klart hode i etterkant. Dette gjorde mitt første samvær med sønnen min utrolig fint. Jeg blødde dessverre ganske mye etter fødselen. Noe jordmoren trodde var fordi Theodor var en stor gutt som kom veldig, veldig fort. Blodoverføring måtte til og jeg ble sengeliggende den første dagen i Theodor´s liv. Blodtapet gjorde at jeg var veldig svimmel og tappet for krefter. Likevel klarte jeg å kose meg med og amme gutten min. Vi dro hjem etter 3 dager på barselavdelingen. Den første dagen vi var hjemme ble jeg akutt dårlig med høy feber. Vi dro derfor tilbake til fødeavdelingen slik at jeg kunne bli undersøkt. De fant raskt ut at de ikke hadde fått ut hele morkaken. Jeg var derfor tilbake i sykesengen. De fjernet raskt restene av morkaken med et lite inngrep. Jeg har ingen formening om hvor langt eller avansert dette inngrepet var, men jeg følte meg helt fin da jeg våknet opp fra narkosen. Vi kunne faktisk dra hjem noen timer etter operasjonen. Siden den gang har vi vært hjemme. Theodor ble født 03. juli 2017 klokken 06.30. Han veide 4615g og var 54,5cm lang. En vakker, frisk og sunn gutt.

#fødsel #styrtfødsel #gravid #høygravid #ingangsetting #momtobe #fødebag #fødselsopplevelse #barselavdeling #fødestue #fødeavdeling