Hvordan er det å være moren til Theodor?

En hektisk, men samtidig stille hverdag. Gravidklærne er lagt bort og mammarollen er tatt frem. Alt er nytt, spennende og litt skummelt. Jeg har blitt mor. Jeg er noens mamma. Er ikke det rart? Uansett hvor mange ganger jeg sier det til meg selv, så virker det rart. Samtidig er det helt naturlig. Det er enda rarere. Jeg beskytter, vugger, koser, ammer, stryker, synger og skifter. Jeg har ansvaret for et annet menneske. Jeg har ansvaret for at et annet menneske har det bra, uansett hva. Et helt nytt menneske. En syv uker gammel gutt. Min gutt. Det å lage et barn er deilig, det å føde et barn er vakkert(og vondt), men det å holde barnet i armene sine er ubeskrivelig. Det finnes ingen lignende følelse, for det er ingenting som kan måle seg med den følelsen. Som sagt er det helt fantastisk å være mor. Tilværelsen er helt annerledes enn det jeg kunne tenke meg. Bedre! Det er selvfølgelig vanskelig, men mest fint. Det er ikke til å legge skjul på at det stadig dukker opp nye utfordringer. Samtidig som at man er kry og glad over at man mestrer, dukker bekymringene opp. "Klarer jeg dette? Hvordan gjør jeg dette? Gjør jeg noe galt nå? Er dette rett? Hvorfor gråter han?" Dette er spørsmål jeg ofte stiller meg selv. Løsningen er uansett å være rolig. Bruke hode, følge magefølelsen og titte innom Google. Jeg har foreløpig ikke åpnet en eneste bok. Jeg suger til meg informasjon fra alle kanter, men jeg ønsker ikke å sette meg ned med alle mødres bibel. Litt fordi jeg er redd for å lese meg gal. For mange råd er dårlige råd. Nå er jeg avslappet og rolig, men jeg kan fort bli vippet av pinnen som nybakt mor. Stress er liksom en del av pakken. Jeg ser jo andre mødre som er paniske over at spebarnet er snørrete eller lager en mystisk lyd. Det er helt forståelig, men langt i fra noe jeg ønsker å være. Panikk er det siste jeg ønsker å få. Sigve er mye borte, så jeg og Theodor må ofte klare oss alene. Det beste er derfor at jeg som mor klarer å holde hodet kaldt. Da kan vi begge slappe av og nyte denne første tiden sammen. Den beste tiden er selvfølgelig når pappa er hjemme, men en fisker må også være på havet. Det forstår vi!